LEGGE PARKETT

DEN ENKLESTE LEGGINGEN
Å legge gulv fra Kährs betyr mindre arbeid. En stor del av forklaringen ligger i Woodloc®-fugen. Bordene låser seg til hverandre mekanisk, uten synlige fuger. I tillegg til å gi perfekt resultat, blir gulvet også enklere og raskere å legge. Passformen er også viktige for gulvets holdbarhet.

FØR LEGGING

Oppbevar gulvbordene i forpakningen. Åpne etter hvert som du legger gulvet. Les leggeanvisningen nøye før legging. Undergulvet må være tørt, plant og fast. Vegg-til-veggtepper må fjernes. Ved legging på andre undergulv (for eksempel celleplast/EPS), se Kährs Tekniske Håndbok. For legging på gulvvarme, se Gulvvarme.

MONTERING AV LISTVERK

INFORMASJON OG TIPS:


MONTERING AV LISTVERK – GENERELLE MOMENTER

Ved listing av nye rom, er det naturlig å starte med tak, deretter dører og vinduer, for så og avslutte med gulv. Generelt ved listing anbefales å benytte en elektrisk kapp og gjæringssag, da dette gir pene og presise snitt.
Alle skjøter bør limes. Spikre 3-4 cm fra enden, deretter med mellomrom på 40-60 cm. Dor spikeren ca. 1 mm ned i lista. Vær nøyaktig!

MONTERING AV TAKLISTER

Listene gjæres i 45º i hjørnene, og kan om mulig spikres i himlingen. Dette for å unngå sprekker mellom listen og himlingen.

MONTERING AV LISTER RUNDT DØRER OG VINDUER
Listene monteres ca. 5 mm inn på dør-/ vinduskarm, og gjæres 45º i hjørnene.

MONTERING AV GULVLISTER
Gulvlister monteres etter at dørlist er montert, og avsluttes mot denne. Listene gjæres i 45º i hjørnene. For å unngå endeved i avslutninger, kan det tilpasses en kile på 45º som limes på i enden. Ved montering av eikelister, anbefales forboring for å unngå at listen sprekker.

FORENKLET GJÆRING – BRUK AV KLOSSER

For glatt listverk uten profiler kan alternativt benyttes forenklet gjæring. Listene kappes rett, og monteres i 90º vinkel mot hverandre.For profilert listverk kan det benyttes hjørneklosser. Ensartede klosser tilpasses, og listene avsluttes i rett vinkel mot klossene i hjørnene.

OVERFLATEBEHANDLET LISTVERK
Montering av overflatebehandlet listverk utføres på samme måte som ubehandlet, og er svært tidsbesparende. Til sparkling av spikerhull benyttes gjerne akrylmasse.

HVA SKAL BYGGET SØKES SOM?

IKKE SØKNADSPLIKTIGE TILTAK
Det finnes en rekke mindre byggearbeider i forbindelse med egen bolig og fritidseiendom som er unntatt fra søknadsplikten. Det er i så fall tiltakshavers ansvar å påse at bestemmelser i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er oppfylt. Dispensasjonssaker er imidlertid alltid søknadspliktige.
Nærmere opplysninger om hvilke arbeider dette gjelder, finnes du på www.be.no – Se forskrift om saksbehandling og kontroll med tilhørende veiledning. De fleste kommuner har egne hjemmesider med lokale forskrifter, se www.byggesak.com.
Tiltak som behandles etter melding
Mindre byggearbeider på bolig- eller fritidseiendom kan behandles som melding på dertil hørende skjema. Naboer og gjenboere må imidlertid varsles på vanlig måte. Slike tiltak er f. eks.:

• Frittliggende byggverk ikke beregnet for beboelse på inntil 50 m² (garasje o.l)
• Tilbygg på inntil 30 m² når dette ikke inneholder våtrom

TILTAK SOM VERKEN KREVER SØKNAD ELLER MELDING
Forskriftene definerer visse mindre byggearbeider som er helt unntatt fra reglene om saksbehandling, ansvar og kontroll. Det er ikke krav om nabovarsel for slike tiltak, men det anbefales å orientere naboer på forhånd. Slike tiltak er f. eks:

• Frittliggende byggverk på inntil 15 m² (bod o.l., maks mønehøyde 3 meter, gesimshøyde 2,5 meter)
• Installasjon av nytt ildsted såfremt dette gjøres under kvalifisert kontroll
• Levegg med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10 meter
• Frittliggende utepeis
• Forstøtningsmur inntil 1 meter (minimum 2 meter fra nabogrense) eller 1,5 meter (4 meter fra nabogrense)

MONTERING AV PANEL

LAGRING FØR BRUK
Pass på at panelen blir forsvarlig lagret. Svært viktig er åpåse at panelen lagres tilstrekkelig tørt, slik at fuktighetsnivået ikke øker.
10_clip_image004_0000

AKKLIMATISERING
Generelt anbefales at panel og listverk av tre får akklimatisert seg over noe tid i det miljøet som det skal monteres. Normalt vil 2-3 døgn være tilstrekkelig. Vær imidlertid varsom med for sterk oppvarming av innmiljøet i denne prosessen, da dette kan skape spenninger i trevirket.
10_clip_image002_0000

SPIKRING AV PANEL
Bruk spikerslag med 60-80 cm avstand. Pass på at bordene er slått helt sammen før det spikres – også i endene ved bruk av endepløying. Panelen spikres normalt åpent fra panelens framside. For panelbord bredere enn 100 mm, benyttes 2 spikrer i bredden. Det anbefales å benytte dykkertspiker som minimum utgjør 3 ganger paneltykkelsen.

10_clip_image006_0000

BRUK AV PANELKLIPS
Alternativt kan benyttes panelklips ved montering, hvilket gir ”skjult spikring”. Klipsene hektes fast i nota på panelbordet, og stiftes deretter fast i vegg/ tak. Dette er egnet for paneler til og med 120 mm bredde, og er spesielt aktuelt ved montering av malte paneler.
10_clip_image008_0000

HJØRNELØSNINGER

Mål alltid ut avstandene, og forsøk å få pene avslutninger mot hjørner. Pass på at avslutningene ikke kommer på bordets profil. For stående paneler lages limte hjørne-kasser, mens det ved bruk av liggende panel gjerne benyttes innvendig eller utvendig hjørnelist. Ved dører og vinduer benyttes utforinger for å oppnå riktig avstand til overflaten på innvendig vegg. Deretter benyttes ulike typer karmlister (gerikter).

10_clip_image012_0000

ENDESKJØTER

Endeskjøtene må limes sammen for å unngå lengdekrymping. Vent gjerne litt med montering av lister, for om mulig å kunne justere eventuelle tilfeller av lengdekrymping i skjøtene. Bruk i slike tilfeller et brekkjern i etterhånd, og press forsiktig fra endekantene.

10_clip_image010_0000

OVERFLATEBEHANDLET PANEL

Vær spesielt nøye med å unngå behandlingsskader under montering, da slike feil gjerne framstår enda tydeligere for paneler som er overflatebehandlet. Lakkerte panelprodukter anses å være klar til bruk etter montering. Malte paneler er imidlertid ikke å betrakte som et ferdig produkt, og bør bearbeides etter montering. Bl.a. bør eventuell synlig spikring og små skjønnhetsfeil utbedres. I så fall benyttes egnet akryl eller alkyd fugemasse, og flatene pusses lett med fint pussepapir (240 korning anbefales). Til slutt påføres ett strøk maling. Dette arbeidet anbefales utført etter én fyringssesong.

ISOLERING AV YTTERVEGG

I. Til ytterveggens stenderverk, som bør gi rom for 150­ – 200 mm isolasjon, festes først forhudningspapp med klemte skjøter eller asfaltimpregnert, porøs trefiberplate. Deretter settes det opp et lektesystem som vil fungere som lufting, samt spikerslag for den utvendige kledningen.

2_clip_image002_0000

II. Etter at ytterveggen er ferdig snekret monteres isolasjon fra innsiden. Glava rull/plate proff 34 i tykkelse 150 mm leveres skreddersydd både i bredde og lengde. Ved bruk av Glava rull/plate elimineres både svinn og skjøter i isolasjonen. I tilbygg skal det isoleres med minst samme standard som de som er angitt i byggeforskriftene for nye hus.

2_clip_image001_0000

III. Glava Fuktsperre trekkes med klemte skjøter og innvendig kledning monteres.

2_clip_image003_0000

VALG AV LISTVERK

VALG AV LISTVERK
Listverk er en viktig del av husets utseende. Valg av listverk påvirker husets stil, og bør samsvare med annet interiør. Generelt bør listverket være enhetlig, og følge rommets uttrykk. Husets alder, størrelse, høyde under tak, materialvalg og farger er faktorer som må vurderes når listverk skal velges.

HISTORISK TILBAKEBLIKK
Utforming av listverk i små og store hus har vært en ren motesak helt tilbake til 1700-tallet. Utformingen skiftet like brått som nye stiler slo igjennom. Håndverket krevde sin tømmermann, og med maskinhøvling økte mulighetene ytterligere. Nåtidens utvalg av listverk har hentet elementer fra historiske stilarter – og ulike profiler vil ofte kunne gjenspeile typiske trekk fra historiske epoker. Det er heller ikke uvanlig at flere mindre lister monteres sammen til en kraftig list med ett unikt særpreg.

Viktigste generelle særpreg vil muligens være at listverk fram til omkring 1940 ofte var av brede slaget – gjerne med profiler, mens det deretter i en periode fram til ca. 1980 ble mer vanlig med enkle og uprofilerte varianter. I nyere tid eksisterer alle varianter om hverandre, og vår handlefrihet medfører at vi har større muligheter til å gjøre personlige valg, og skape den stil som ønskes.

NYBYGG
Ved bygging av nye hus starter man gjerne med blanke ark, og kan gjøre relativt frie valg. Viktigste moment blir å skape en helhet, der listverket passer sammen med stilen i huset forøvrig.

Aktuelle problemstillinger vil kunne være:

-Hvilken stil eller uttrykk er det jeg vil skap – enkelt, minimalistisk eller eksklusivt?

-Ønskes enkelt uprofilert listverk, eller ønskes listverk med profiler?

-Hvilke dimensjoner bør velges på listverket?

-Skal listverket være ubehandlet, eller skal det males?

-Hva vil fordelene eventuelt være ved å kjøpe ferdig overflatebehandlet listverk?

OPPUSSING – VEDLIKEHOLD

Ved oppussing må man ta stilling til om uttrykket skal forandres. Beslutningen bør uansett samsvare med helheten i huset. Har man oppussingsplaner for hele huset vil man følgelig kunne andre gjøre andre valg enn ved en separat oppussing av enkelte rom. Viktigste utfordring synes alltid å være å ta vare på noe av husets særpreg, og benytte en stil som passer omgivelsene. Eksempelvis vil det kunne være store forskjeller i de naturlige valg dersom man sammenlikner en gammel ærverdig bygård med en moderne leilighet.

AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER VIL KUNNE VÆRE:
• Ønskes å opprettholde eksisterende stil på listverk, eller ønskes forandring?
• Hvilke endringer kan gjøres samtidig som helheten ivaretas?
• Kan man bruke om igjen noe av eksisterende listverk?
• Finnes muligheter for supplering av det listverk som tidligere er benyttet?

BESLUTNINGSPROSESSEN
Tenk gjennom noen av de problemstiller som her er gjengitt – bruk gjerne elimineringsmetoden. Alternativt kan du rådføre deg med din byggevareforhandler eller din håndverker. Viktigste råd til slutt – velg listverk som skaper en helhet.

TENK STIL, TENK HELHET – VALGET ER DITT!

ISOLERING AV GULVBJELKELAG

1. Ved lav høyde under bjelkelaget må det benyttes stubbloft av 15 mm bord + forhudningspapp eller 12 mm porøse asfaltimpregnerte trefiberplater.

2_clip_image002

2. Bjelkelaget fylles helt med Glava plate proff 34. Bjelkelaget må gi rom for minimum 200 mm isolasjon. Den mest rasjonelle og den beste måte å isolere et bjelkelag på er å anvende 200 mm Glava plate proff 34 eller 2 lag med 100 mm Glava plate proff 34. Denne metoden gjør at du vil redusere antall skjøter i isolasjonen til et minimum. Det anbefales å isolere samtlige innvendige skillevegger og etasjeskillere med Glava plate proff 34 i nye bygg. Du vil oppleve en vesentlig reduksjon av lydgjennomgangen i disse konstruksjonene.

2_clip_image001

1. Ved lav høyde under bjelkelaget må det benyttes stubbloft av 15 mm bord + forhudningspapp eller 12 mm porøse asfaltimpregnerte trefiberplater.

2_clip_image003